En flukt fra vinteren – Hvorfor Sri Lanka ble mitt vinterparadis

Tor Kjølberg
for 4 døgn siden
7 min lesing

Jeg innrømmer at jeg hater den kalde norske vinteren. Ikke bare er den kald, men snørik også. Du kan ikke engang gå ut til søppelkassene uten å ta på deg vinterstøvler og tykke klær. Jeg lengtet etter lys og varme. Jeg fant mitt vinterparadis, sør for vinteren, Sri Lanka.

Når julen er omme, føler jeg at vinteren aldri tar slutt. Lyset er borte og sommeren bare et minne. Kulden setter seg ikke bare i gater og bygninger, men også i vaner, samtaler og i selve kroppen. Joda, livet fortsetter, effektivt og ansvarlig, men med redusert sensorisk volum. Du kler deg for å overleve, beveger deg med mening og venter. På våren. På lindring. På at noe skal forandre seg.

Dette høres ut som en klagesang. Men vinteren hos oss er jo en del av den sosiale kontrakten. Du holder ut i det stille, med ull, med disiplin og med den uuttalte troen på at motstandskraft er en dyd. Men akkurat denne vinteren følte jeg utholdenheten mindre som styrke og mer som treghet. Jeg la merke til hvor ofte jeg var sliten uten grunn, hvordan kreativiteten avtok, hvordan selv nytelse ble til prosedyre. Problemet var ikke bare kulden; det var det langvarige fraværet av kontraster.

Få steder tilbyr et så markant brudd med den nordiske vinteren som Sri Lanka.

Kroppen slutter å spenne seg og begynner å reagere.

I Norge lærer vinteren oss tilbakeholdenhet. På Sri Lanka opplevde jeg at alt inviterte til å åpne seg.

Hvorfor Sri Lanka?

Sri Lanka dukket opp i tankene mine nesten tilfeldig. Ikke som en destinasjon på en sjekkliste, men som en idé formet av klima, geografi og termometer. En øy nær ekvator, definert av lys, bevegelse og variasjon. Strender og teplantasjer, en variasjon av byer, store og små, duften av monsuner med soloppganger og solnedganger. Det føltes mindre som å velge en destinasjon og mer som å velge en livsstil. Ikke å bli der permanent, bare akkurat lenge nok til å huske hvordan det føles å være varm uten å anstrenge seg.

Folk spør meg hvorfor akkurat Sri Lanka. Hvorfor ikke noe nærmere? Hvorfor ikke Sør-Europa, Kanariøyene, Nord-Afrika eller en kort reise innen rekkevidde? Svaret er delvis klimatisk få av disse stedene tilbyr det avbrekket fra den nordiske vinteren som jeg søker. Men det er også psykologisk. Jeg ønsker meg ikke en mykere versjon av samme årstid. Jeg ønsket meg kontrast. En varme som omorganiserer kroppen. Et lys som tilbakestiller klokken.

I Norge lærer vinteren oss tilbakeholdenhet. I Sri Lanka er det blomstring. Farge erstatter gråtoner. Lyd erstatter stillhet. Livet skjer utendørs, i bevegelse, i nærheten. Markeder sprer seg ut i gatene. Kroppen slutter å stramme seg og begynner å leve. Togene der beveger seg sakte nok til å observere landskap som passerer i stedet for å forsvinne i forbifarten.

Menneskene på Sri Lanka er hyggelige, høflige og hjelpsomme. Jeg føler meg avslappet og godt ivaretatt.

Ute og spiser i Bentota.

Livet leves utendørs, i bevegelse, i nærhet.

Handlegate i Bentota.

Mitt vinterparadis

Når jeg snakker om tog, er det en virkelig ikonisk togreise langs kystlinjen gjennom Bentota. Men i stedet for å reise gjennom, hvorfor ikke gjøre Bentota til ditt vinterparadis? Bentota er en populær ferieby på Sri Lankas sørvestkyst, kjent for sine strender og Bentota River.

Reisebyrået Explore Sri Lanka tilbyr tre ukers opphold i Bentota, hvor du kan slappe av på firestjerners hotell rett på stranden med alle fasiliteter. Du kan nyte utflukter til nærliggende byer eller attraksjoner i ditt eget tempo når eller hvis du føler deg rastløs. I min neste rapport fra Sri Lanka skal jeg anbefale steder det er verdt å besøke.

En av Bentotas hovedattraksjoner er imidlertid ikke overraskende de hvite palmekledde sandstrendene og de vakre solnedgangene. Havet med sine ca. 25 grader frister både surfere og badegjester.

Vintertemperaturene her (januar–mars) ligger rundt 30 °C, med en lett bris, og sjøtemperaturen er rundt 28 °C. De behagelige, milde kveldene er en av grunnene til at Bentota er mitt favorittreisemål. Jeg opplevde en kort tropisk regnskur som varte i omtrent ti minutter, men en bar i nærheten ga behagelig ly.

Shopping i Bentota.

Velkommen til hotellet vårt.

Hotellrommet ditt har enten balkong, eller direkte utgang til plenområdet.

En fordel med Bentota som destinasjon, er nettopp at byen ligger i en bukt ved den brede elvemunningen innerst i Bentota-halvøya. Denne strekningen mellom Bentota og Aluthgama er perfekt for avslappende bananbåtturer, vannsport og utflukter til attraksjoner som ikke er så langt unna. Bentota-broen markerer grensen mellom de vestlige og sørlige provinsene. Og Bentota ligger bare 65 km fra hovedstaden Colombo.

Bentota er også et senter for ayurvediske behandlinger, en ypperlig måte å slappe av på i ferien. Prince Lanka Ayurveda Center ligger rett ved jernbanesporene bak strendene og hotellene. Der finner du også noen av de beste tradisjonelle restaurantene i området, bare en kort spasertur fra der du bor.

Romslige rom.

Sjåføren vår tar oss med til de mest spennende stedene.

Fargerike båter tar deg med på en elvetur.

For meg var Bentota kjærlighet ved første blikk. Landskapet, menneskene og varmen. Ikke bare den fysiske varmen, men en slags sensorisk overflod. Fuktigheten bærer med seg lukter og lyder. Maten er mangfoldig, velduftende og, kan jeg si det slik ærlig? Havet er ikke et landskap; det er en tilstedeværelse. Etter uker med nedkjøling av kroppen blir den ytre verden levende igjen og det føles som en lettelse.

Menneskene på Sri Lanka er hyggelige, høflige og hjelpsomme. Jeg føler meg avslappet og godt ivaretatt.

Likevel, hver gang jeg beskriver dette ønsket om å unnslippe vinteren, dukker tvilen uunngåelig opp.

**************************************************

Relatert: Colombo – En undervurdert hovedstadsdestinasjon

**************************************************

Fra en enkel bryllupsseremoni.

Echo Hotel, Bentota. Foto: Echo.

Din innkvartering, Echo Hotel. Foto: Echo.

Det er en så langt å fly

Ja, det stemmer. Og avstand er viktig. Men det er forskjell på ulempe og avskrekking. En lang flytur blir en terskel en tydelig overgang mellom to verdener. Og etter et kort stopp i Doha driver du ikke inn i Sri Lanka på måfå; du ankommer med vilje. Det er en avstand som skaper mental separasjon, og det er nettopp det som er poenget. For meg er ikke lengden på en reise en svakhet, men en egenskap: et signal om at dette ikke er en helgeutflukt, men en omstilling.

Er det ikke vanskelig å være så langt hjemmefra?

Bare hvis hjemme utelukkende defineres som nærhet. Moderne reiser kutter i praksis ned avstanden. Kommunikasjon er konstant. Rutiner kan gjenskapes selektivt. Og det å være langt hjemmefra skjerper perspektivet. Du legger merke til hvilke vaner du savner og hvilke du ikke gjør. Avstand tydeliggjør tilknytning snarere enn å svekke den.

Hva med helseproblemer?

Dette spørsmålet handler som oftest om en iboende angst for ukjente systemer og klimaer. Men helserisikoer finnes overalt; de har ganske enkelt bare forskjellige former. Sri Lanka er et moderne samfunn, spesielt i byområdene, og vanlige reiseforholdsregler forsikring, vaksinasjoner, bevissthet er som regel tilstrekkelig. Enda viktigere er det at mental helse er en del av helsen. Langvarig mørke og kulde har en pris som det sjelden legges stor nok vekt på fordi det er så normalt hos oss. Å velge sol og frihet bør oppleves som forebyggende behandling, ikke som nytelse.

Romansvarlig Saman laget et nytt håndkledyr hver dag og plasserte det på sengen eller som her, hengende foran gardinen. Han fortalte at han kunne lage rundt 30 forskjellige figurer.

Er det ikke uansvarlig å flykte i stedet for å holde ut?

Dette er kanskje det mest nordiske spørsmålet av alle. Utholdenhet verdsettes hos oss, noen ganger på bekostning av velvære. Men flukten er jo ikke evig. Det er bare en pause. Kall det gjerne omkalibrering. Evnen til å fjerne seg fra et system for så å vende tilbake til det samme systemet, men med perspektiv. Å legge vinteren bak seg for en stund opphever ikke motstandskraften; den forsterker den.

Jeg dro ikke til Sri Lanka primært for å hvile. Jeg ville nyte dagene intuitivt. At døgnet formes mindre av et tidskjema og mer av varme, sol og lys. Måten folk hele tiden tilpasser seg i stedet for å kjempe mot vær og vind. Klima former kultur, og kultur former emosjonell tilgjengelighet. Smil blir lettere når ansikter ikke er skjult bak skjerf. Samtaler skjer i felles rom og ikke til planlagte tider.

Selv om Bentota ikke er et stort produksjonssenter slik som områdene i den tørre sonen, er byen en del av den nasjonale sammenhengen der dyrking og foredling av sukkerrør er viktig for matsikkerhet og inntekter i landlige områder.

I århundrer har Ceylon-te vært kjent som noe av den fineste teen i verden. Ceylon-te består hovedsakelig av svart te, men det dyrkes også grønn te og andre typer te.

Nå tenker du sikkert at jeg fremstiller dette litt for rosenrødt. Kanskje det, for Sri Lanka har sine egne problemer, utfordringer og motsetninger. Men ingen av dem ligner på vinterlammelsen hos oss. Øya krever engasjement. Du svetter. Du tilpasser deg. Du deltar. Selv ubehag gjør deg aktiv snarere enn nummen.

Flukt, i denne forstand, handler ikke om å unngå utfordringer. Det handler om å velge en annen type innsats. Kulde utfordrer deg og binder deg; varme innbyr deg til utfoldelse. Kulde belønner disiplin. Varme belønner tilstedeværelse. Etter uker med vinterkulde var det en befrielse å føle seg i full blomst.

Jeg forestilte meg aldri denne reisen som permanent. Verdien ligger i kontrastene. Norge om vinteren lærer oss tålmodighet, struktur og tilbakeholdenhet. Sri Lanka innbyr til generøsitet, spontanitet og sensorisk fornyelse. Det ene forsterker det andre. Å reise gjør det meningsfullt å komme tilbake.

Hvis du ønsker et avbrekk fra vinteren, er Explore Sri Lanka det eneste reisebyrået i Norge som har spesialisert seg utelukkende på Sri Lanka. Sjekk det ut her.

Da jeg skulle returnere fra denne vinterflukten, var det ikke med motvilje. Jeg så for meg at jeg tok med varmen hjem ikke bokstavelig, men rytmisk. Et minne om et lys sterkt nok til å tåle mørket uten å bli fortært av det. En påminnelse om at utholdenhet er et valg, ikke en forpliktelse.

Vinteren ville fortsatt være der. Men jeg ville møte den annerledes. Ikke utarmet, men med påfyll. Ikke ventende, men forberedt. Og det, mer enn varme, var grunnen til at jeg trengte å dra sørover.

Denne artikkelen er skrevet av, Tor Kjolberg. Alle bilder © Tor Kjolberg, Daily Scandinavian (hvis ikke annet er oppgitt). Hovedbilde (øverst) © Echo Hotel, Bentota.